[him]

Mja, det er vanskelig å bedømme sin egen hukommelse. Man vet jo kun om det man husker og ikke det man har glemt ...

Var ute med ei jeg jobbet med for 20 år siden - traff henne sist for 18 år siden. Og vi husket mye det samme, men hun refererte til noen som jeg overhode ikke har noe minne om. Husker ikke stemme, ikke ansikt, ikke kropp/bevegelse, ingen episoder, ingen arbeidsoppgaver, ingenting. Jeg har full tiltro til henne og er sikker på at denne mannen eksisterer (med det navnet og den beskrivelsen hun ga), men det er helt blankt enda (det hender jo at jeg minnes noen etter at jeg har fått en påminnelse; Det var han som gjorde y på den festen hos x).

Men klart, det blir veldig tydelig når det kommer til bøker og film. Men jeg tror nok det er gjengs at man baserer vurderingen av hukommelsen sin på - simsalabim! - de tingene man husker.