[Blå]

Jeg kjenner meg helt klart igjen i dette. Både mannen og jeg er oppdratt veldig tradisjonelt og selv om vi begge har kommet oss veldig på de 25 årene vi har bodd sammen så henger det mye igjen.

Han gjør husarbeid, og oppfatter absolutt det som en del av sitt ansvar. Men han gjør veldig lite av planlegging, har aldri hatt oversikt over hva jentene har og trenger og tar lite ansvar for det sosiale. At jeg gjør så mye mer av den mentale planleggingen hos oss er delvis fordi det er ting jeg liker å gjøre og delvis fordi det er blitt slik og vi klarer ikke å snu det.

Men ja, jeg synes at det er anstrengende at det alltid er mitt ansvar at ting blir gjort, at vi har middagsgjester av og til, at vi reiser på ferie, at jentene får klær og utstyr de trenger og at mannen må fortelles at lillesøster trenger treningsbukser og at når de først har en ukes ferie når bare de to er hjemme så kan de kanskje gjøre noe med det. For å bruke et eksempel.