[Polyanna]

Da hadde jeg mest sannsynlig blitt skikkelig lei meg, skikkelig sur eller skikkelig sint (eller en blanding). Og det hadde jeg sagt tydelig fra om at jeg ble. Fortalt at man kan ikke si så sårende ting til folk (og man kan IKKE gjemme seg bak "men det er jo sant!!" hvis det skulle være tilfelle). Sagt at jeg ikke fant meg i det og at jeg ikke orker å være sammen med folk som sier sånt til meg. Og sagt at jeg ventet på en unnskyldning når h*n hadde fått tenkt seg om.

Jeg hadde ikke giddet å finne på noe hyggelig med en person som sa sånt til meg, før jeg følte at det var bedt skikkelig og ærlig om unnskyldning og jeg følte meg trygg på at det ikke kom til å skje igjen. Det hadde jeg også sagt.