[Bokormen]

Vi er som regel fire stykker som spiser sammen, en i hver ende, en midt på kortenden, og så fjerdemann kliss inntil meg. Jeg tror ikke det er noe hersketeknikk, det er mer ufrivillig "støttekontakt" jeg har blitt. En dag jeg jobbet et annet sted hadde han visst knapt nok ytret et ord, så det er en litt puslete, sjenert stakkar. Han løper for å ta igjen meg på vei til/fra parkeringsplassen også, det er nesten creepy. (I mitt hode han han dobbeltliv som øksemorder på fritiden, men nå sporer jeg av her. )