1: Sherlock julespesial.
2: The man from U.N.C.L.E.
3: Harry Potter og fangen fra Azkaban.
4: Harry Potter og ildbegeret.
5: Harry Potter og Føniksordenen.
6: Harry Potter og halvblodsprinsen.
7: Harry Potter og dødstalismanene 1 og 2.
8: Independence Day.
9: Sicario.
10: Inside out.
11: Galaxy Quest.
12: This is 40.
13: Doctor Who, sesong 7
14: James Bond, Spectre
15: Alice i Eventyrland
16: 1. sesong av Agent Carter
17: Matrix
18: Batman, Tim Burton-versjonen fra 1989
19: Doctor Who, sesong 8
20: Crouching Tiger, Hidden Dragon: Blades of destiny
21: X-Files. Ja, hva skal man si? Jeg var alltid mest fan av Monster of the Week-episodene, og syns hele konspirasjonsgreia var ganske kjedelig. Og sånn var det i denne minisesongen også. Jeg syns Mulder og Scully fremdeles er fine folk, og når de ble varme i trøya var de riktig så underholdende også. Serien har greid å oppdatere seg på tematikken, mengden konspirasjonsteorier nå er jo ekstrem til sammenlikning med nittitallet, men de har ikke greid å oppdatere "feelen". Serien føles utdatert; plottene, og måten de gjennomføres på. Jeg tror ikke jeg kommer til å fortsette å se på om det kommer flere sesonger med de to nye agentene.
22: Zootropolis. Det er en av de morsomste animasjonsfilmene jeg har sett på lenge! Et utrolig morsomt persongallere, en kløktig utforming av plot og verden og et ekstremt aktuel tema. Her toucher Disney borti både Trump og flyktningekrisa, samtidig som de greier å være utrolig vittige. Jeg så den med norsk tale, og min favoritt er Linni Meister som en liten muldvarp-Snooki! 
Anbefales!
23: Birkebeinerne. Kort oppsummert; barske vikinger, pen snø, men utrolig ujevn. Vikinger møter Robin Hod, Prince of Thieves, liksom. Historien er jo relativt kompleks, og det tok litt tid før man greier å gripe den, selv om man kjenner den fra før av. Kampscenene og forfølgelsesscenene er vel noe av det flotteste jeg har sett på norsk fim på lenge (siden Veiviseren, kanskje?), men det holder ikke. Jeg tror ikke på at birkebeinere sier "gogogaga" til babyer. Og hvorfor i all verden har man rasket sammen det som finnes av kjente mannlige skuespillere i absolutt alle roller, men man har gitt de 4 kvinnelige rollene til totalt ukjente damer? Jeg syns det er skandaløst.
24: Karate Kid I og II. LIke a knight in shinig armor, from a long time ago! dubidubidu. Peter Cetera har holdt seg. 
Vi så disse med Hiawata, og den første er faktisk en god ungdomsfilm! Toern er litt dårligere, men jeg har et så sterkt romantisk forholdt til den at det gjør ikke meg noe.
25: National Treasure II. Vi så den første National Treasure-filen før vi skulle til USA sist, siden vi skulle se Liberty Bell og hele sulamitten. Toern har vi ikke fått fulgt opp med før nå. Den er jo utterly ridicoulus, men helt ok en fredagskveld.
26: Man of Steel. Vi lader opp til Superman vs. Batman! Jeg vet ikke helt, jeg syns denne er ganske uforglemmelig. Jeg liker Lois Lane mye bedre da, jeg syns hun som spilte i filmene fra åttitallet var ganske skrekkelig. Man så tydelig at hun var ganske heavy narkoman, og det sto ikke helt i stil til rollen som stjernejournalist.
27: Ghostbusters II. Vi lader opp til den nye, og måtte selvfølgelig få sett begge de gamle. Enern så vi for et par år siden. Bill Murrays leilighet. Nesten like mye rart nips som oss!
28: Miniserie: The Night Manager: Britisk spionthriller med Hugh Laurie og Tom Hiddleston, og årets påskekrim. Jeg hadde ikke lest noe om den på forhånd, og plottet kom derfor som en overraskelse. Velspilt, spennende, fine locations og gode rolletolkninger. Gravide Olivia Colman er flott som den pågående Angela Burr.
29: Batman v Superman - Dawn of Justice. Jeg tror jeg bare kan konkludere med at jeg syns Zack Snyder er en dust. En rasistisk dust. Resten kan Motages oppsummere.
30: Glee, siste sesong. Jeg har likt Glee veldig godt, det herlig absurde, politisk ukorrekte opp mot det svært politiske budskapet om equal rights. Siste sesong var ganske dårlig, egentlig. Veldig sprikende, og egentlig bare en slags oppsopingsgreie.
31: The Librarian. Tidtrøytefilm med Hiawata. Hadde ikke veldig store forventninger, men den var enda litt dårligere.
32: Kung Fu Panda 2. Oppvarming til 3!
33: Aliens in the Attic. Film som vi har hatt liggende på lista på Netflix lenge. Hadde ingen forhåpninger, men noen riktig så gøyale slapstickscener som vi gapskrattet av.
34: Kung Fu Panda 3. Jeg har alltid likt disse filmene, og denne var ikke noe unntak. Estetikken er flott, og man får samme følelse som når man ser en "ekte" kung fu film, pluss en dose humor.
35: Rectify, sesong 2. Fremdeles ikke noe klokere. Det går helt vanvittig sakte fremover, på grensen til det irriterende, samtidig så liker jeg å dvele ved de ulike karakterene.
36: Zookeeper 2. OK denne kan vi bare forbigå i stillhet. Jeg trodde den skulle være et snev av morsom, men det er den bare ikke.
Nå er det mye jeg har glemt så det kommer litt hulter til bulter.
37: Captain America: Civil War: Mye samme tematikk som Batman vs. Superman, men akk så mye bedre! Denne har all humoren som manglet i den forrige, fokuset på sivile ligger i bunn, ikke bare som et lite apropos, og jeg er generelt så mye mer glad i disse karakterene.
38: Marnie, min hemmelige venninne: Studio Ghibli, altså. Veldig fin film som skiller seg ut fra de andre Ghiblifilmene på den måten at det er en "vanlig" spillefilm, bare med tegnede karakterer. Der de andre har hatt typiske tegneseriefigurer, som Totoro, Porco Rosso og alle de rare skapningene i Chihiro har ikke denne annet enn mennesker. Det uforklarlige og mytiske er på plass, men på en annen, mindre uttalt måte. Nydelig film med fin tematikk, og som alltid blir jeg så fascinert av detaljene som gjør det hele så menneskelig. I Totoro er det en scene hvor ett av barna løper og halvveis mister sandalen sin. Hun fortsetter å løpe mens hun hinker og tar på skoen, akkurat som et ekte barn ville gjort. Her er det også slike detaljer; mat man mister tilbake på tallerkenen halvveis løftet opp til munnen for eksempel. Ting som skjer virkelige mennesker, men som krever etutrolig observant øye for å tegne inn i en tegnefilm.
39: Deadpool: Herregud så gøyal. Så selvreferende, tongue in cheek, velprodusert og gjennomført. Jeg gleder meg allerede til neste møte med Deadpool.