[Harriet Vane]

https://www.nrk.no/norge/xl/tenaring...gar-1.14252550

Jeg må si jeg blir helt kvalm av det jeg leser her. Overvåkning, spaning og invadering av barna sine på den måten er etter min mening aldeles forkastelig. Hvordan skal disse ungdommene lære å stole på seg selv, kjenne sine egne grenser, få ha noen private rom, få gjøre noen feil eller finne sin egen vei, når mor logger seg inn, søker opp og leser alt?

Min mor leste i min dagbok (så vidt jeg vet) en eneste gang. Jeg har fremdeles ikke tilgitt henne, og jeg kjenner fremdeles på følelsen av at noen hadde vært inne i mitt aller mest private og grafset rundt i noe som bare var mitt. Det var temmelig ødeleggende for vårt forhold, den manglende respekten for meg og mine grenser la ikke grunnlag for tillit.

Jeg leser ikke min tenårings tekstmeldinger, har ikke tilgang til hennes instagram eller snap, men jeg diskuterer en god del med henne rundt det som foregår i disse kanalene og hittil har hun kommet til oss (om enn kanskje litt sent de første gangene) når det er noe. Hun er midlertidig ute av drift til tider og velger kanskje ikke alltid 100 % riktig og klokt, men hun er 16! , det er greit å lære, det er greit å gjøre feil.

Hva er det som gir dette enorme kontrollbehovet? Er det kompensasjon for manglende nærhet og intimitet/tillit? Er det mangel på innsikt i sosiale medier (men min dagbok var jo ikke et sosialt medium, og det å leses andres dagbok er jo temmelig sidestilt med å lese andres meldinger uten lov) eller er det at man ikke takler at "babyen" er i ferd med å bli sitt eget menneske?