[Malama]

Jeg innser at ullbuksa jeg strikker på antakelig ender opp altfor, altfor stor til lillejenta. Tykkere garn, tykkere pinner. Ja, altså, jeg må alltid opp i pinnetykkelse grunnet strikkefasthet, så det er greit, men det tykke garnet er nok for tykt. Jeg gikk ned en str da, men det er ikke nok ser jeg.

Jeg skal måle strikketøyet mot den hun sover med, i morgen, så ser jeg. Men jeg frykter at jeg må rekke opp og begynne på nytt, med færre masker. Jeg kjenner at jeg har lyst til å gjøre noe fullstendig annet. Legge opp et babyteppe med regnbuekanui-garnet mitt, strikke en genser til Knerten, eller noe til Mikro (men hun trenger muligens ikke noe...utenom ny nattbukse.) jeg aner ikke hvem som skulle fått det teppet, jeg har bare lyst til å strikke det. Samtidig som noe annet da, for sånne tepper blir fort kjedelige i lengden.

Å strikke noe som åpenbart ikke ser ut til å bli passe er i alle fall ikke gøy, så jeg har gitt meg for kvelden.