[Teofelia]

Madama Butterfly er, som Tally sier, en ganske krevende opera, musikalsk sett. Det er ikke en "sviskeopera", der man kan kjenne igjen melodier og nynne med på sanger man har hørt før. (Ikke at jeg anbefaler noen å nynne i Operaen, men i overført betydning.)

Når det er sagt, så er det en veldig gripende historie. Den er grusom og vond og i høyeste grad aktuell fremdeles.

Du sa at du har lest deg opp på historien? Det er lurt. I en opera lønner det seg sjelden å gå for en "la seg overraske av historien"-innfallsvinkel.

Jeg vet heller ikke om jeg klarer å begeistre en opera-skeptiker, men jeg kan jo bare anbefale å gå dit med en ambisjon om å nyte teateroppsetningen, historien og utførelsen. Og være forberedt på at musikken neppe er noe du kommer til å kjenne igjen melodiene i. Men det er mektig musikk, og det er fremragende solistarbeid i den forestillingen du skal se, og det er garantert en historie som er egnet til å gripe også de som ikke lever og ånder for opera. (Jeg er desperat misunnelig på dere som får se forestillingen.)