[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Det kommer jo an på, synes jeg. Jeg har selv vært tillitsvalgt nesten alle år på tidligere arbeidsplasser, både i Utdanningsforbundet og i Handel og kontor, og er helt enig i solidaritetstanken. Men tenker du snyltete på samfunnsnivå, da? For egen del får de som er fagorganisert hos oss mer enn det jeg får. Jeg får ikke nyte godt av ordningene de har rundt lønn, f.eks. Hvis jeg skulle vært medlem, ville jeg da betalt kontingent, men ikke fått goder, medbestemmelse eller informasjon fra foreninga. Er det snylting?

For mange må det også i tilfelle være på snylting samfunnsnivå du tenker på, da det er mange bransjer der det er uvanlig å være fagorganisert. I mannen min sin bransje har han stort sett vært den eneste fagorganiserte på sine arbeidsplasser, selv i relativt store bedrifter.

Jeg tenker snylting på den måten at fagforeningene har bidratt til og noen ganger jobbet veldig hardt for at arbeidslivet skal være overkommelig og nogenlunde trygt også for de som ikke er fagorganisert. Tenker mange nok som deg og ikke gidder bidra til at arbeidstakerorganisasjonene har noe innflytelse, ja så mister vi godene også. Mange nok på Stortinget ønsker et delvis ubeskyttet arbeidsliv, eller i første omgang å fjerne tilkjempede rettigheter og beskyttelsesmekanismer. Når du kun ser på din egen lønningspose, så hjelper du dem i den kampen. (Innrømmer gladelig at dette høres veldig anklagende ut).

Selv har jeg vært fagorganisert siden jeg var 19 og er fortsatt småflau over at jeg ikke organiserte meg med en gang jeg begynte å jobbe som 15-åring. Til og med da jeg var ansatt i min brors enkeltpersonsforetak var jeg fagorganisert. Det var han også, men i et annet forbund. Han hadde ikke særlig bruk for det, men det var helt utenkelig for ham å melde seg ut.