[Charlie]

Er organisert, og for meg er det "selvsagt". For det solidariske, men også fordi det er med å støtte opp under et organisert arbeidsliv generelt - hvor både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden deltar i organisasjoner som er med og legger premisser for samfunnsutviklingen - og som en forsikring hvor noe "kan skje". Fordi uansett hvor flink og grei du er, kan du før du vet ordet av det stå midt oppe i en personalsak hvor du er spotlighten. Du er bare en leder/ kollega/ bruker unna, og det er ganske tett på.

Så har det hendt noen ganger i karrieren at man har fått henvendelser fra "ressurssterk, jeg gjør jobben min og er untouchable og er på prinsipielt grunnlag ikke organisert" personer som - oj!- fant seg selv til halsen i dritt!- som vil ha gratis bistand. Da må jeg si jeg syns de får takke seg selv og hyre inn en advokat til 1500 kr/ timen, men jeg har også hjulpet en person en gang, med beskjed om å se og organisere seg. Vet ikke om hen gjorde det, men neste gang blir det "nei" fra meg. Har vært tillitsvalgt på frivillig basis i mange år, og det er medlemmer som får bistand.

Er det en som ikke vet bedre, er det en annen sak, selvfølgelig. Men har man tatt et standpunkt på prinsipielt grunnlag, vet man jo hvilke alternativer man har (tatt).