[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, og jeg ser at rådet jeg fikk tidligere i tråden om å la personlighet/lynne telle mer enn utseende absolutt er viktig. Og man må nesten treffe noen, tror jeg, for hva de er "på papiret" er liksom bare teori. Jeg syns Welsh Springer Spaniel så helt nydelig ut, og beskrivelsen av lynnet er helt etter boken, men nå har jeg truffet et par, og selv om de er herlige, så er de for "hoppete" og "på" for meg, tror jeg. En annen hun jeg har hatt full match med er King Charles Cavallier, også en utrolig mjuk og vennligsinnet hund, men de er så sykdomsplaget, tydeligvis. Og så er de vel nesten litt under grensen for "fjollete liten", kanskje...

Vi har cavalier. Han heter Bjønn (det er lov å le )

Vår klippes helt ned, da røyter han minimalt, ser ut som en hund, ikke en vassen dokost. Da lukter han ikke og trenger ikke bade. Han bør helklippes 4 ganger i året. Det er alt plesstellet. Rent etikkmessig skal vi aldri ha en cavalier igjen, men ja. Det er den perfekte familie hun. Han går to mil på ski uten å blunke. Elsker å være med på sykkeltur (han løper så fort at jeg ikke greier å sykle fra han). Han jager ingen dyr, bjeffer knapt (men snorker noe sinnsykt!!) og utseende gjør at de færreste er redd for han.