[-ea-]

Jeg reagerer på noe i Journalistens artikkel (den som det er linket til i første innlegg her).
Dagblad-journalisten har bestemt seg på forhånd for å lage en story, altså hvor den skulle ende:

Sitat:

Oksnes lagde en tidslinje med informasjonen han hadde om saken. Så startet arbeidet med å fylle ut tidslinjen. Dagbladet-journalisten måtte finne og snakke med alle som hadde vært involvert i saken. Mange intervjuer er gjort flere ganger for å få enda flere detaljer til historien. I tillegg måtte han finne offisielle kilder, politidokumenter, sykehusdokumenter og legejournaler. Det tok månedsvis å få tilgang.

Reisen til Manila

– Vi ga nok internt uttrykk for at vi hadde sirklet gutten inn i større grad enn vi hadde. Vi var håpefulle, men naive for hvor uoversiktlig Manila er, sier Oksnes.

Akkurat dette som jeg har uthevet. De har bestemt seg for å finne han, og fått aksept internt for å oppsøke han, på meget usikkert grunnlag. Her skurrer det for meg, altså.

Og så at de tar i bruk sosiale medier så massivt, med å sende meldinger til hans facebookvenner for å "mase" når de ikke får respons fra han selv.

Jeg har ikke lest siste artikkel i serien enda, men jeg har tankene mine på Vær varsom-plakatens del om å beskytte folk mot seg selv.

Nja, skeptisk.