[My]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

I dag har eg sett filmen saman med 13-åringen.
Sterk og god film og eg er glad for at eg valgte å sjå den. Det må har vore heilt grusomt å vere der.
Eg er litt skuffa over reaksjonen til 13-åringen. Det virkar om om ho ikkje syns det var noko big deal. Folk blir drept kvar dag i heile verden og kvifor skal vi i Norge få så masse oppmerksomhet for det, liksom. Det er urettferdig at dei som var på Utøya skal få meir oppmerksomhet enn dei som blir drept av sjølvmordsbombarar i Irak eller Afganistan. Sa ho. Men eg håpar det berre er ein slags forsvarsmekanisme og at ho har ei anna oppfatning når ho får tenkt seg litt om.
Eg er selvfølgelig einig i at folk som lever i krigssoner også fortjener oppmerksomhet. Men det betyr ikkje at det som skjedde på Utøya skal tiast i hel fordi det er andre som også har det ille. Eg tenker også at angrepet på Utøya skiller seg litt ut i forhold til andre terrorangrep fordi det tok såpass lang tid før hjelpa kom og fordi dei som var der var såpass unge.
Eg merka at eg ikkje klarte å diskutere det med ho uten å bli sint, så eg har bestemt meg for å heller vente nokre dagar før eg prøver på nytt.

Det er vel ikke snakk om at noe skal ties i hjel selv om hun ikke helt får den reaksjonen du forventer? Eller mente hun at filmen aldri burde vært laget, og at hendelsen ikke burde snakkes om?

For din datter har jo et poeng. Hver dag er det barn og unge som opplever det samme marerittet som disse ungdommene opplevde. Og for en person som ikke opplevde nyhetssjokket like direkte som vi gjorde, så er det kanskje vanskelig å se den helt store forskjellen. Alle krigs- og terrorhendelser av denne typen er dypt tragiske for de involverte, og når det finnes flere hendelser mye nærmere i tid enn denne, som (i en 13-årings verden) skjedde for lenge siden, så er det vanskelig å reagere sterkere på dette enn f.eks på siste skoleskyting i Florida. Det føyer seg bare inn i rekken av grusomme hendelser der uskyldige blir rammet.