Litt diskriminerende overskrift men jeg kom ikke på noe bedre. Tråden kommer etter å ha sett ørten oppussingsprogrammer som Sinnasnekker'n osv. hvor oppussingen er mannens jobb alene mens kvinnen passer barn og ellers gjemmer seg bak at hun ikke kan noe. Når jeg i tillegg har mange venninner av samme sorten som ikke kan bære, løfte, spikre, skru og i allefall ikke bruke sag lurer jeg på om det virkelig er så skjevt der ute i de tusen hjem. Jeg må innrømme jeg får fullstendig fnatt av den type holdninger og ville få krampe om jeg var avhengig av hjelp til å henge opp en lampe, hylle, skru sammen et skap e.l. Nå har vi bygget om 2. etg. her hjemme og jeg har revet vegger og bygget de opp igjen. Mannen, pappa og svigerfar var selvsagt til god hjelp ( ) men jeg gjorde mye av jobben. Pappa og svigerfar er av en annen generasjon og fikk omtrent dånedippen hver gang jeg gikk i gang med sirkelsaga, men de ble vant til det til slutt. Heldigvis. For jeg ble rimelig frustrert hver gang svigerfar omtrent tok verktøyet ut av hendene mine for å 'hjelpe'. Men, blant mine venninner og bekjente er det få som bidrar med annet enn noen strøk maling når noe gjøres hjemme. Siden maling og tapetsering er sett på som litt mer 'kvinnearbeid' utelates det fra pollen. (Og så fort malerkosten kom frem her var det såvisst ingen som forsøkte ta fra meg noe arbeid. Enda det var jeg som sa jeg ville ha ferdigmalt smartpanel. )
