[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg følte for å forklare denne kommentaren litt nærmere etter rødprikkng.

Jeg skulle ønske at jeg kunne logge meg inn i eget hus og isolere meg og den jeg bor med. Verken han eller jeg kan det ettersom vi har samfunnskritiske jobber.

Vi har eldre familiemedlemmer, friske nok til å ikke motta kommunal hjelp, men ganmel og skrøpelig nok til å trenge hjelp fra oss. Vi har familiemedlem med demens som kommunen shutter ned nesten all bistand til for å minimere smitterisiko. Vedkommende har ikke mental kapasitet til å forstå årsak og virkning, og mental kapasitet til å få store og alvorlige psykiske reaksjoner på nedstenging av tilbud.
Vi har voksne barnlig vi har barnebarn. Livet skjer også der, og med sykdom og skader så må man trø til, Korona eller ei.
Så, ja. Man kan ønske og skite og se hva man får mest av, i vårt tilfelle er det ingen tvil i alle fall.
Vi er ikke av de som relativt ukomplisert kan gå i isolasjon.

Nemlig. Og nettopp fordi det er en masse slike ting som du beskriver som skjer rundt om, så synes jeg at vi alle skal unngå å gjøre ting man har lyst til som egentlig er rom for innenfor anbefalingene, hvis man ikke MÅ - for at det skal være rom for mer akutte, nødvendige ting. Det er den totale summen av kontakt mellom folk som skal minimaliseres. Da er det fint hvis alle dropper alt som ikke er absolutt nødvendig. Selv når det egentlig er innafor. Jeg vil ut av denne situasjonen. Derfor bidrar jeg med alt JEG kan.