[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Akkurat nå irriterer jeg meg over eldste sønnen som tyr til offerrollen hver eneste gang man er uenig om noe. Det går jo ikke an å sette spørsmålstegn ved noe uten at han blir offeret og jeg "alltid klager på han". Jeg har knapt åpnet kjeften og sagt noe om noe det siste året i redsel for å gjøre han enda mer deprimert enn han var.

Det er så vanskelig når de blir helt defensive og ikke vner å finne andre løsninger enn å spille på egen stakkarslighet. Jeg har vært igjennom noen runder med samme greia her hjemme, og har i fredstid snakket mye om å selv velge hvilken rolle man vil spille i eget liv. Man kan velge å være et offer, eller man kan velge å selv ta styringen. Ditt valg - DU bestemmer.