[Guava]

For en del mennesker er det ikke snakk om pose eller sekk og valg, men om at muligheter ikke finnes.

Jeg synes det er et ansvar for samfunnet som helhet at ikke dem som er i denne situasjonen skal bli ytterligere marginalisert. Der tror jeg det kan gjøres mye også på holdningsfronten. Unger lærer av foreldre hva som er «godt nok», men alt skjer ikke hjemme. Samfunnet som speil er alle del av og hva ønsker vi der?

Voksne er ikke upåvirkbare de heller. Man kan være temmelig trygg i seg selv, men likevel påvirkes ganske hardt av omgivelser som legger lista for «godt nok» og «hva ungene og jeg fortjener» høyt.