[Obelix]

Opprinnelig lagt inn av Nextlife, her.

Jeg er helt sikker på at noen av disse drapene skjer i sterk og plutselig affekt, også hos menn som i utgangspunktet ikke har tung psykiatri, vold o.l i historikken.
Når man ser på menn som begår selvmord er det også en god del av de som er sterkt affektive uten lang og vond forhistorie.
Med fare for å generalisere lurer jeg på om gutter og menn handler mer/lettere i affekt enn kvinner, at en tanke eksploderer i hodet, og at de ikke gir seg tid til å tenke tanken og dens konsekvens helt ut før de effektuerer, og så blir det så fatalt.

Jeg tror du har helt rett i at gutter/menn handler mer i både affekt og bare gjør det. Etter å ha fulgt min datters bacheloroppgave så er det mye forskning som tilsier at gutter/menn bare gjør det, mens kvinner planlegger mer. Hos menn er det også ikke slik at psykiske lidelser, depressjon osv alltid er hovedårsaken til selvmord, men tap av det å «føle seg som en mann» og hvilke forventninger samfunnet i mange tilfeller har av hva det vil si å være mann.
Menn må snakke mer om følelser og hva som rører seg hos de, og jeg håper dagens menn stadig blir flinkere til det. Vi har noe stigmaer å legge døde ennå desverre. Det er ikke tvil om at lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp og oppfølging blr styrkes, men det hjelper lite at man har masse tilbud hvis de som trenger det fortsetter å lide i taushet for de de er flaue osv.
Dette blir litt på siden kanskje, men jeg tror vi også skal være litt forsiktige med å «sette disgnoser» på helt normale reaksjoner på kriser i livet. Det er lov å ha det kjipt og dritt iten at man blir kategorisert som deprimert osv, men at man støttes på at dette er livet, i de fleste tilfeller går det helt fint, men man må få verktøy til å håndtere det. Jeg leste nylig en artikkel om akkurat dette, men jeg finner den ikke igjen