[Lhi-My]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Jeg har ikke noe ønske om å klemme fremmede, men det hender jo at det ikke er til å unngå å bli klemt.

Spiserommet på jobb, vi har langt bord med 12 stoler:
- de første to setter seg i hver sin ende
- de neste fyller opp annenhver stol
- til slutt fylles inneklemte plasser.

Det der har jeg opplevd på tidligere arbeidsplasser også, men hadde noen gjort det der jeg jobber nå, hadde det blitt stilt spørsmål. Vi spiser på litt forskjellige steder, men er vi ved det store bordet, så fylles det opp fra den ene enden. Vi har også et lite spiserom som ofte foretrekkes og der må vi nærmest klumpe oss sammen for å få plass. Jeg startet min lederjobb der med å foreslå at spising skulle skje i det store rommet, men fikk ikke gehør for det. Nå trives også jeg med dette. Det har gjort det lettere for meg å trives i min utenlandske svigerfamilie også. Der er det også temmelig trangt om saligheta rundt spisebordet.