[gajamor]

Hele regionsprosessen var dømt til kaos, fordi man begynte i feil ende. Vi har ikke tre nivåer i Norge, vi har fem. Stat, statlige etater med 36 forskjellige geografiske inndelinger, fylkeskommuner, regionråd, og kommuner.

Jo større fylkeskommunene er, jo mer makt flyttes til regionrådene. Disse opprettes av kommunene på eget initiativ, og gjør at man mister den direkte demokratiske kontrollen på hva som skal gjøres. I Västra Götalandsregionen fungerer de tidligere länene som kommunalförbund, og det går store pengestrømmer dit fra regionen. Samtidig, jo mindre kompetente fylkeskommunene oppfattes av staten, jo mer oppgaver flytter de til statlige etater.

Hele greia burde begynt med den prosessen som skal gjøres i oktober; omfordeling av oppgaver fra stat til fylkeskommune og kommune. Samtidig burde man ryddet opp i den geografiske inndelingen til de statlige etatene slik at den stemmer sånn omtrent overens med fylkesinndelingen. (Helt kurant å ha 2-3 fylker i enkelte av etatene, men i dag har vi flere eksempler på at fylker er delt på midten. Det skaper kaos.) Innretningen av statlige etater har staten fullstendig råderett over, det hadde man ikke trengt å spørre noen andre enn seg selv om.

Det at staten har valgt å ikke gjøre noe med sitt eget rot bidrar ikke til motivasjon for nivåene under. Hvis man hadde begynt prosessen med å sikre Finnmark (og de andre kommende utkantstrøka) statlige arbeidsplasser, så ville man sannsynligvis dempet krisestemninga noe. Slik det er nå er alt bare kaos, og usikkerhet. Hvordan kan man organisere en ny fylkeskommune når man ikke veit hvilke oppgaver man skal ha? Skal det være egne miljøavdelinger, i tilfelle ansvaret for forurensing overføres? Hvor stor kommer planavdelinga til å bli? Skal videregående skoler flyttes til kommunene, eller Statped flyttes til fylkeskommunen, og hva vil det bety for organisering av opplæringsavdelinga?

Et eksempel på hvor vill vest hele greia er, er at Miljødirektoratet midt i det hele fant ut at de skulle ta fra fylkeskommunene ansvaret for vannregionsarbeidet. Dette er store prosesser, med flere ansatte, betraktelig økonomi, styringsgrupper, arbeidsgrupper, etc. Og det var midt i forberedelsene til utarbeidelse av nye planer. Så midt oppe i at man var i dialog med naboene om ny organisasjon, så måtte man legge en plan A og en plan B for vannregionsarbeidet; hvis det ble overført så måtte de folka få nye oppgaver, hvis det ikke ble overført så måtte man sette i gang planarbeidet fort som fy. Og det politiske nivået måtte mobilisere for å svare ut høringer og drive lobbyvirksomhet. Det hele endte med at vannregionsansvaret forble hos fylkeskommunen. Snakk om å kaste bort offentlige midler.

Opprinnelig lagt inn av Pelen, her.

I Sverige har man län (fylke) og landsting som er mer knyttet opp mot helse osv. Det er nødvendigvis ikke det samme, men kan være det.

Sverige har hatt (og har vel fortsatt) en omfattende regionsprosess, der de slår sammen länene til regioner. Og der er prosessen relativt frivillig, med store gulrøtter. Jo større du blir, jo større oppgaver får du. (eksempelvis har regionene overtatt sykehusene). Det ser ut til å ha fungert vesentlig bedre enn prosessen i Norge. Samtidig har vel svenskene større tendens til å gjøre som de blir fortalt, enn det nordmenn har.