[Tito]

Ja, jeg var flau over dem. Moren min har leddgikt, og hadde en tendens til å stønne ganske spesielt når hun gikk i trapper. Jeg husker jeg hadde mest lyst til å synke ned i et stort hull når jeg var ute og handlet med henne. I tillegg hadde hun en tendens til å bryte ut i spontan sang over alt eller ingenting. Far gjorde ofte hagearbeid i bar overkropp med magen dissende utenfor buksa og rørleggersprekken blottet for alle å se. Det var også veldig pinlig.

Håper ikke mine barn blir flaue over meg noen gang, men det er vel stor sjanse for det. Jeg er i hvert fall ikke flau over foreldrene mine i dag, og det er vel det som er det viktigste. Altså, som ungdom er man gjerne i en usikker periode og vil gjerne være kul og gå inn i mengden. Og det er vel da at usikkerheten gjør at man blir flau over foreldrene sine. Når man kommer over den perioden, ser man at det egentlig ikke var noe å være flau over.