[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Stjerneskuddet, her.

Om en eneste av hundene hadde så mye som snust på meg ville jeg faktisk skjelt ut eier...muligens satt litt på spissen, men jeg akter ikke være snusestativ for andres hunder...

Jeg har skjelt ut mang en hundeeier, når hunden deres har blitt for nærgående. Og jeg legger ikke fingrene mellom heller. Heldigvis er de aller fleste flinke og roper på hunden i det den nærmer seg, men det er virkelig noen som trenger oppdragelse i så måte.

Jeg: "Kan du rope på hunden din?"
Eier: "Den er veldig snill. Den finnes ikke farlig."
Jeg: "Kan du rope på hunden din NÅ!"
Eier: "Det er ingen ting å være redd ford. Den er kjempesnill."
Jeg: "Jeg driter en lang helvete i om den er snill eller ikke. Hvis du ikke fjerner bikkja di NÅ, så sparker jeg den vekk!!!"

(Nei, jeg har aldri egentlig sparket en hund og kommer ikke til å gjøre det heller, med mindre den angriper, men det argumentet har hittil aldri sviktet. Jeg kan ikke love at jeg aldri kommer til å sparke en hundeeier, dog.)

Som sagt så er de aller, aller fleste hundeeiere oppegående og samvittighetsfulle, men den dialogen over, eller variante av den, har jeg hatt litt for mange ganger, særlig da jeg var yngre. Det er ikke så vanlig å la hundene sine snuse på 40 år gamle damer som på 20-åringer, uvisst av hvilken grunn.

Det hører selvsagt med til historien at jeg er allergisk mot hund.