[Høst]

Jeg aner ikke.

Det var lett å overholde regler og anbefalinger når landet var lukket ned, og vi satt på hjemmekontor, hjemmeskole og hjemmebarnehage på ei øy i havet en times kjøring fra nærmeste by.

Når vi har jobbkontor, barnehage-barnehage og skole-skole er det mye vanskeligere. Har jeg vært nærmere noen jeg ikke bor med enn en meter? Mye mulig. Nærmere enn to meter? Garantert. Jeg har hjulpet ei dame jeg ikke aner hvem er når hun falt på isen -og jeg tenkte ikke på smittevern engang. Har fått gledestrålende barn ved henting i barnehagen opp på fanget for å dele en hemmelighet med mitt barn. En kollega som trengte en klem fikk det. Og sikkert mye mer. Jeg er i risikogruppe og gjør mitt beste for å beskytte meg selv og andre, men slik reglene har skiftet har det vært tidspunkt hvor jeg knapt har husket hva de var. Andre ganger skjer det ting som trumfer alt, også korona. Jeg har ingen rett til å «tenke mitt» om noen på butikken uten munnbind, eller dømme naboen som hadde besøk i helga. Jeg må stå for det jeg gjør, og stole på at andre står for det de gjør.