[Noba]

Jeg ble skuffet over hovedpersonen. Jeg er helt sikkert blåøyd, men jeg hadde trodd at en litteraturprofessor burde ha fått litt flere sosiale antenner og "menneskelig gangsyn" etter å ha studert og levd i åresvis i litteraturens verden hvor nettopp menneskenes natur og følelsesmekanismer er det som gjentatte ganger beskrives. Og som også beskrives inngående og dypt, ikke overfladisk som i en legeroman. For meg ble som at eksperten på litteratur ikke virkelig forstod faget sitt, at han ikke kan ha virkelig lest (og lært). Uten sammenligning forøvrig minner det meg om da jeg strøyk på eksamen i organisk kjemi på tross av at jeg kunne all teorien på rams. Jeg skjønte ikke en tøddel av reaksjonsmekanismene og da hjalp ikke min oppramsing av terorien det døyt, reaksomsmekanismene var selve kjernen i faget...

Jeg likte boka godt på tross av at hovedpersonen skuffet (eller kanskje nettopp derfor - godt med en hovedperson som for en gangs skyld er litt mer ordinær enn hva de normalt er), men et annet paradoks for meg ble at jeg syntes språket var dårlig. En ting er at det ble for mye fagterminologi for ulærde meg, men en annen ting var denne gjenntatte skrivingen på dialekt. Jeg synes det nærmest ble en latterliggjøring av folk som snakker dialekt. For meg er det sånn at en som virkelig er en god forfatter klarer å ta meg med inn i den verden han beskriver uten å måtte skrive dialekt, eller spansk eller fransk eller overdrevent bruke fagterminologi som er ukjent for hvermansen.

En annen kommentar jeg har som jeg synes var helt utrolig teit, var at forfatteren inkluderte seg selv som en av karakterene i boka. Den kunne han spart seg