[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Med mindre man gjør det med så runde formuleringer at man ikke trenger ta stilling til enkelttemaer. F. eks. "Gode foreldre er foreldre som gir barna det de trenger, materielt, emosjonelt og praktisk, for å bli lykkelige og friske mennesker." Og det er jo så rundt og glatt at det er nesten meningsløst.

ikke sant?

alle har sin virkelighet de lever i, og alle (stort sett) ønsker å gjøre det beste for sine barn og de aller fleste ønsker å oppnå at ungene klarer seg godt i samfunnet i voksen alder bla bla bla

Det jeg føler veldig sterkt i vårt samfunn idag er at alt defineres som normalt, vi er så livanes redd for å si at noe er unormalt eller annerledes uten at det blir ramaskrik ut av det

Unger trenger rammer, grenser, de trenger å tøye disse grensene men de trenger å vite at vi er konsekvente allikevel, det skaper trygghet og når ungene er trygge kan de modnes og utvikles

Noen foreldre lar ungene bestemme alt fra hva de skal ha på seg til hva de skal ha på maten, når de skal legge seg osv osv osv
er de gode foreldre?

Hva med curligforeldrene som hele tiden legger til rette for ungene alt som skal foregå, er de gode foreldre?

Kunne kommet med fler eksempler, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil......

En gylden middelvei vil mange si og det er jeg enig i, men det er også et definisjons-spørsmål..........

Poenget mitt er at dette er en veldig nyttig vinkling på et stort spørsmål, for som mim sa, dette med at enhver mor vet hva som er best for sitt barn og så lenge vi gjør så godt vi kan så er det bra nok, dette er ting som vi stadig vekk får høre, men det er jo mye nyttigere å tenke helt motsatt
Nei, det er ikke godt nok når vi gjør så godt vi kan for da glemmer vi å forbedre oss, vi glemmer å tenke over hva vi kan gjøre bedre eller annerledes

Hvis alt vi gjør i beste mening er bra nok, da går vi glipp av mange erfaringer og i tema barneoppdragelse er det ungene som taper.....