[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Pebbles, her.

Jeg tror vi alle må svelge og forholde oss til den sannheten det er at ethvert parti har en politikk som vil føre til noe negativt for enkelte saker eller grupper mennesker.

Vet du, DET er kanskje noe av det viktigste skrevet. Det å innse at endringer GJØR VONDT, og at fordeler for noen, kan bety ulemper for andre. Jeg ser dette i en bitteliten skala hver dag i min jobb. Både som leder for ansatte, og også fordi jeg har en jobb som handler om å forvalte en del av utgiftene til velferdsNorge.

Som leder med ansvar for personalet mitt, kan det at jeg bruker masse tid og ressurser på _enkelt_ansatte, bety at jeg ikke har tid nok til å støtte, observere og ivareta andre. Dette er selvsagt særlig utfordrende i forhold til IA-arbeid og problemstillinger rundt sykefravær, og jeg kjenner veldig på at jeg skal både tilrettelegge og forebygge. Det er både utfordrende og vanskelig, og siden jeg jo ikke jobber i en boble, så vil det at noen KREVER så mye mer av meg enn andre, kunne føre til at resten irriterer seg. De synes jeg er for snill, fleksibel, setter for lite grenser eller krav... De er lei av å jobbe ekstra, ha uforutsigbare dager, og at fleksibiliteten i deres arbeidshverdag reduseres. Tålmodigheten vår strekker seg faktisk bare SÅ langt når vi opplever at andres behov har innflytelse på egen hverdag.
Jeg tror denne dynamikken er ganske overførbar til et samfunn, hvor vi opplever at stadig flere blir mottakere, uten å også være (eller ha vært) bidragsytere.

Når det gjelder jobben min, så er jo det medisiner, og mye handler om blåreseptordningen. En fantastisk ordning, som innebærer at vi betaler en brøkdel av det medisinene koster, det offentlige betaler resten. Barn under 16 og minstepensjonister betaler ingenting. Kravet er kroniske plager/lidelser som varer over 3 måneder. Til tross for dette, til tross for at folk går ut med bæreposer fylt av legemidler med verdier som matcher en middels bil, kan jeg allikevel oppleve å måtte stå skolerett fordi det er enkelte produkter det offentlige IKKE dekker. Det kan handle om 80 kroner. Det hyles og krangles og menes en hel masse om hva det offentlige bør bidra med, og det synes som om det ikke skal være grenser. EVER. Jeg lurer virkelig på om folk skjønner at å FORDELE betyr at ikke alle kan få alt, og at det å måtte gjøre den vanskelige øvelsen det er å sette en prislapp på liv, faktisk er helt reelt, når det kommer til medisinsk behandling.

Det viktigste for meg er uten tvil at fremtiden er forutsigbar, og at de som skal ta de viktigste avgjørelsene for landet, har baller nok til å ta beslutninger etter hjerne og kunnskap. Et fokus på at også generasjonene etter oss skal ha det bra og at vi skal lage en verden som ikke bare handler om å leve "nå". Jeg blir helt skremt av politikere som snur kappa etter vinden og ikke tør å ta avgjørelser som kan komme til å gjøre noen opprørt. Ingen liker endring, men alternativet er å stå stille.