[Teofelia]

Med forbehold om at jeg ikke vet hvem de to involverte er og aldri har sett "Skal vi danse".

Jeg skjønner det slik at damen er profesjonell danser (eller i alle fall profesjonell ett-eller-annet-i-underholdningsbransjen)? Og dette var direktesendt fjernsyn?

I så fall har jeg følgende refleksjoner:
1. Det sitter vanvittig langt inne å forlate scenen. Ryggmargsrefleksen til de alle fleste profesjonelle entertainere er at "the show must go on", bite tennene sammen (på en slik måte at det ser ut som man smiler) og bare gjennomføre.

2. Å plutselig måtte opptre på direktesendt TV, i en intim situasjon, med en mann som dukker opp naken, når man selv er helt uforberedt og til overmål har sagt nei til et slikt stunt på forhånd, er langt over grensen til trakassering. Jeg skal like å se den personen i tråden her som ikke hadde trengt krisehjelp etterpå. Jeg syns det er nedlatende å hevde at det er slikt man bare må finne seg i, enten det nå er fordi man har sagt ja til å delta i programmet eller burde visst bedre enn å stille opp med den personen som partner i programmet. Noen i TV2 burde skamme seg. Og det er ikke damen på dansegulvet.

3. Journalister (ikke minst de i Nettavisen) bruker ikke alltid de ordene intervjuobjektet sier.

4. Ord virker mye sterkere når de brukes skriftlig enn når de brukes muntlig. (Det er derfor det er lurt med sitatsjekk, men det er det ikke alltid man husker å be om hvis man er satt ut av ett eller annet. Det er ikke alltid proffe kommunikasjonsfolk husker det heller, for den del.) Muntlig kan: "Ja, jeg måtte jo ha litt krisehjelp for å komme meg ovenpå igjen etter noe slikt" virke mye mindre alvorlig enn når det kommer på trykk i avisa. Dersom du aldri har lest et intervju med deg selv og tenkt "Sa jeg virkelig det der?!", så kan du i grunnen prise deg lykkelig.