[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Taien, her.

Å Hyacinth! Så utrolig vondt! Nå ble jeg lei mwg langt inn i sjelen. Det er så ufattelig vondt å miste bestevennen!

Det er det, og det kom faktisk som et sjokk selv om vi i ettertid ser at det burde vært gjort for lenge siden. Hun var alltid stressa og full av angst. Det ble verre og verre, og vi så ikke hvordan det eskalerte fordi det gikk så gradvis. Og vi tilpasset oss. Inntil det absurde, egentlig. Men siste uka holdt hun oss våkne hele natten, hun søkte trygghet. Siste månedene var hun redd vannskålen. Og trappene. Siste året matskålen. Andre hunder, fremmede folk, mørket, lyder, you name it. Og vi mistenker at synet sviktet også. Det var det eneste rette å gjøre. Men det er så tomt. Hva er nå vitsen med å gå tur, liksom...

Jeg er glad veterinæren var så tydelig, at dette ikke var noe vi måtte velge. Og vi skulle egentlig bare til dyrlegen for en tannrens...