[Lille meg]

Denne artikkelen var skremmende lesing. Kort fortalt er det snakk om at det i sommer var kaos for fødende i Tromsø. Det var ikke nok av verken føderom eller jordmødre. Blant annet ble det fødsel på et lunsjrom.

De fødende beskriver at de ringer på men at det ikke kommer noen, at man ikke får smertelindring, at premature tvillinger ikke blir fulgt opp slik man skal, at antibiotika ikke blir administrert slik man skal, og så videre.

Når dette blir klaget på, så er klinikksjefens respons at "Før hadde man ikke andre forventninger enn at man skulle komme inn, føde og så dra hjem igjen.". Jeg må innrømme at jeg måpet. Han fulgte opp med "Det er ikke den opplevelsen vi ønsker å gi, men vi må prioritere. I enkelte situasjoner er graviditet farlig både for mor og barn, og da må vi prioritere bort å innfri forventningene en frisk gravid har. Det er vi nødt til for å berge liv, sier han.".

Hva er dette slags holdning?

Eller tar jeg feil? Er fødekvinner blitt bortskjemte, og tror de kan få mye mer service enn det som er nødvendig for å berge liv og helse?