[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Jeg synes jo det er stor forskjell på pupper ala Linni og bare for å få litt fylde i de. Personlig er ikke det noe tema for meg, jeg kunne heller gjort de mindre.

Jeg har gjort dem mindre. Men mine vokser ut igjen.

Jeg tror man alltid drømmer om det man ikke har. Jeg kunne dødd for en A-cup, synes pupper bare er herk og i veien.

Jeg synes man skal tenke seg nøye om mht hvilke signaler man sender ut. Samtidig synes jeg det er litt kjipt å irritere seg over/se ned på mennesker som har issues mht kropp og utseende. Hvem definerer at det er ok å bruke parykk om man mister håret, fjerne uønsket hårvekst i ansiktet, men ikke ok å få silikon om man overhode ikke har bryst? Hvor går grensen for når man kan fjerne for mye hud, feks etter kraftig vektnedgang, og når man bare skal leve med det? Det finnes jo milevis av forskjell mellom å operere på seg F-cup pupper og legge inn sånn at man får noe i bhen?

Jeg er ingen stor tilhenger av plastisk kirurgi. Jeg skulle ønske flere mennesker var mer fornøyde med utseende sitt. Men vi sminker oss, går til frisøren, napper hår og gjør ganske mye for å føle oss bedre. Det er fint og flott at mange velger å bli grå i håret og gir opp farging feks. Men det blir litt kleint om man samtidig begynner å se ned på dem som fortsatt ikke er klar for å bli grå.