[Embriksmamma]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg tenker at uansett kjønn, så er hunder rett og slett hunder. At det ene kjønnet skulle være uhorverlig mye mer uhåndterlig enn det andre innenfor samme rase, kan jeg vanskelig forestille meg.

Det har du selvfølgelig rett i - likevel er det hensyn å ta når man skal velge.
Hvem skal håndtere hunden? Skal ungene ha mye ansvar, kanskje til og med være hundens fører? Elmer på 14 år har 25 kilo tunge Helga han bruker i lydighet, utstilling og agility. Hadde vi valgt en hannhund fra samme kullet kunne han endt opp med en hund på 40 kilo, to av kullbrødrene til Helga veier det. Selvfølgelig har størrelse noe å si når det gjelder håndterbarhet, særlig når det planlegges at et barn (ungdom) skal ha mye ansvar og klare hunden alene på kurs o.l.

Hvilket kjønn har naboene/de man omgås mest? Har alle naboene tisper er det kanskje ikke så lurt å kjøpe hannhund - og omvendt.

Og det er ikke for ingenting at veldig mange av hundene til omplassering på finn.no er hannhunder - mange av dem rundt to år gamle, da er hannhunder i sin "andre pubertet".
Oppdrettere har et enormt ansvar de veldig ofte ikke er seg bevisst, dessverre - og rådgivning på dette med hann eller tispe er viktig.

Når det er sagt - veldig mange av hundene i klubben vår er hannhunder, de aller fleste av dem flotte, gjennomgående stabile hunder. Men de har gode førere også, går på kurs etc.