[Inagh]

Jeg får, veldig lett, musikk på hjernen, så lett at det ofte er irriterende, da jeg like gjerne kan få sanger jeg virkelig misliker, som sanger jeg er glad i, stuck der oppe mellom ørene. Jeg lå f.eks. en hel solblank sommerdag i 1985 på knærne i jordbæråkeren for å tjene penger til Englandstur, og den dagen gaula jeg «I’m just a gigolo» på repeat oppe i hodet. Jeg holdt på å bli tullete.

Vi har en morsom tone oss i mellom, vi voksne på barnehageavdelingen jeg jobber i, og vi kjenner hverandre godt, så innimellom, om ped.leder er i rette hjørnet, kan hun finne på å rope på meg i det jeg skal til å gå ut døra for å gå hjem fra jobb: «forresten, Inagh...»

Da må jeg stoppe, veit du, og så snur jeg meg for å høre hva hun kom på hun måtte si, og så synger hun: «Um æ sa en liten grønn frosk en dag, um æ sa en liten grønn frosk...»

Takk skal du ha. Takk skal du piiiiip meg ha!

Andre greier får jeg heldigvis ikke på hjernen, og det kjenner jeg at jeg er glad for.