[Input]

Litt avhengig av hva man legger i begrepet krisehjelp, tror jeg faktisk at jeg hadde hatt behov for noen å snakke med dersom kollegaen min overraskende dukket opp nesten naken, spesielt i en setting der vi var tvunget til å være fysisk intime med hverandre, slik man jo må i en dans. Det er jo ikke alltid at man rekker å reagere umiddelbart, og det er ofte etterpå at det går opp for en hva man virkelig opplevde. Jeg hadde følt meg utrolig ydmyket, tråkket på og umyndiggjort om jeg var henne. (Med forbehold om at jeg ikke har sett programmet, bare lest artikkelen.)

Jeg er lærer for voksne, og det har skjedd flere ganger at mine mannlige elever har oppført seg på en måte som jeg har sett at jeg ideelt sett skulle stoppet der og da, men så har jeg ikke evnet å tenke så klart før etterpå. Det har vært veldig ubehagelig, og det hjelper ikke med en bebreidende "hvorfor gjorde du ikke noe?" i etterkant. Heldigvis har jeg en leder som forstår at man instinktivt gjør jobben sin og så skjønner man etterpå hva som egentlig skjedde.