[Gaia]

Jeg syns ikke man skal boikotte ungdommers engasjement, men jeg er litt usikker på hvor klokt det var å velge nettopp dette prosjektet til årets OD-prosjekt.

Og så lurer jeg litt på hva alle dere som mener at staten Israel aldri skulle vært opprettet tenker man skal gjøre med situasjonen nå? Å avvikle en stat som har eksistert i 70 år (uten en skikkelig krig først) kommer jo ikke til å skje. Jeg tror heller ikke problemet var opprettelsen av staten, men at tilstrømmingen av Øst-Europeiske jøder (ca. 1 million mennesker i løpet av få år) førte et et kjempeproblem ift bosetting, som igjen førte til at bosettingene på Vestbredden, som var alt annet enn kloke.

Jeg er ikke alltid enig i de ekstreme virkemidlene som benyttes mot Palestinerne. Samtidig er det en grunn til at virkemidlene blir så ekstreme, nemlig at det er mange Palestinere som er villige til å ofre sitt eget liv for å kvitte seg med en haug med sivile i samme slengen. I en periode var kafé- og bussbomber et kjempeproblem. Og da valgte myndigheten å gjøre det de mente var nødvendige for å beskytte sivilbefolkningen, og brukte virkemidler som gikk enda mer ut over de som forårsaket at de måtte innføres. Jeg bodde der på 80-tallet, da det var mye roligere, og bedre stemning mellom arabere og jøder, og vi hadde likevel en rekke tiltak som aldri har vært nødvendig i Norge. Jeg hadde streng beskjed om å ikke bevege meg utenfor veier, inn på friområder, for der kunne det være "skitne" bomber. Fremmede leker skulle aldri plukkes opp - de kunne være bomber. Vi hadde vakter, bevæpnet med maskinpistoler, som holdt vakt ved inngangen til skolen min (det er en grunn til at jeg er overraskene læx når jeg ser bevæpnet politi). Vi hadde jevnlige bombeøvelser, og øvde på terrorsituasjoner. Og dette var i en rolig situasjon. På 90-tallet, før muren, var det soldater med maskinpistoler over alt, det var bevoktede veisperringer og veskekontroller inn på kjøpesentre og restauranter. Det var krig uten at det var krig. Så jeg skjønner at de trengte å trygge sivilbefolkningen.

Det er ikke slik at væpna revolusjon alltid fører til at man vinner. Innimellom taper man bare enda mer.

Som en liten digresjon kan jeg bruke en av gatene i nabolaget som eksempel. Vi kan kalle den Lykkegaten. De som bodde i Lykkegaten ønsket at den skulle bli enveiskjørt, og at nabogaten - som er enveiskjørt - skulle ta hele belastningen med trafikken den ene veien, mens Lykkegaten skulle ta trafikken den andre veien. Det syns kommunen var en dårlig idé, av flere grunner det tar for lang tid å gå inn i her. De som bodde i Lykkegaten bestemte seg for å aksjonere mot dette, og alle parkerte derfor konsekvent i gaten, slik at det sto en uavbrutt rekke biler på hele den ene siden av gaten. Det ble så og si umulig for to busser å møte hverandre, og ganske kronglete for to biler å passere hverandre. Dette resulterte i parkeringsforbud på begge sider av gaten, ikke enveiskjøring. Hvilket betyr at det plutselig ble mye mer kronglete å få besøk, siden det ikke lenger finnes gateparkering. Så nå er situasjonen at Lykkegaten verken har gateparkering eller enveiskjøring. På grunn av aksjonen deres.

Poenget mitt er at Palestinernes reaksjoner på den Israelske maktutøvelsen er så veldig følelsestyrt, og bærer preg av at de rett og slett ikke ønsker å finne en fredelig, felles løsning. Men derimot er villige til å bruke midler som overhodet ikke tjener til å løse problemet. Det fører bare til mer konflikt, og enda kjipere livsvilkår også for den delen av den Palestinske befolkningen som ikke ønsker å være i konflikt. Og det fører til en generell mistro mot arabere generelt og palestinere spesielt i den jødiske delen av befolkningen. Fordi de har vokst opp med en forståelse av at alle arabere egentlig ønsker dem døde. Jeg tror ikke det er mulig å skjønne hvor mye hat jøder utsettes for, omtrent daglig. Og de er fritt vilt, virker det som. Fra utrolig mange grupperinger. Helt uavhengig av om de er Israelere eller ikke.