[Fløyel]

Adieu ble sunget under begravelsen til pappa. Så når jeg så Sara sang den i går strigråt jeg. Jeg kan ikke høre på den sangen uten at tårene triller.

Når jeg syntes jeg har fått mye "dritt" setter jeg stereoen i bilen på full guffe med Optimist og synger med for full hals. Det hjelper!

Jeg husker vi fikk kort med bilde etter bryllupet til Jahn og Anita, jeg vet faktisk ikke hvorfor, mamma har det enda, så det må jeg huske å spørre om. Det hang en stund på kjøleskapsdøren vår sammen med mye annet. For meg var de 2 vanlige folk, pappa kjente mange. Jeg husker bare at jeg syntes Anita var så innmari pen og at Jahn så gammel ut.. Og de kortene vi hadde fra før så stod brudeparet pent stilt opp. Disse to hadde noe helt annet.