[My]

Har ingen problemer med at folk sier noe positivt om andre, men man må selvsagt være bevisst på hva som er privat informasjon og ikke, som man ikke trenger å dele videre, selv om det er positivt. At folk snakker negativt om andre er også greit, i noen settinger. Alle har behov for en utblåsning i blant, og til de nærmeste må det være lov å øse ut sin frustrasjon over folk man ikke kan fordra.

Den personen jeg refererte til i innlegget gjorde meg rett og slett skeptisk og mistenksom på grunn av at han fortalte alt om alle, hadde sterke meninger om alt og alle, både positivt og negativt, riktignok, og delte dette til stadighet. Vi jobbet tett sammen en periode, så jeg fikk vite mye rart om folk, denne personen hadde et enormt nettverk. Hadde selvsagt ikke noe imot at han skamroste folk han opplevde som flinke, smarte og hyggelige, men de negative karakteristikkene, samt det jeg vil kalle reinspikka sladder, kunne jeg greid meg uten. Jeg opplevde aldri denne personen som noe annet enn veldig hyggelig mot meg, og vi samarbeidet godt. Sannsynligvis snakket han ikke negativt om meg til andre, for personen var også ganske direkte, så jeg ville nok merket det ganske fort om han ikke likte meg. Har likevel problemer med å stole på personer som snakker om andre i så stor grad, og er forsiktig med hvor mye jeg deler.

Jeg hadde også en annen arbeidsplass hvor det foregikk veldig mye baksnakking. Her var folk dessverre ikke like flinke til å framsnakke, det var mye tisking og hvisking og mistenkeliggjøring av kolleger, deres grunner til å være hjemme eller sykmeldt, deres motivasjon for avgjørelser o.l. Mens alle var veldig påtatt hyggelige mot hverandre face to face. Der trivdes jeg ikke noe særlig, for å si det slik, og hadde heldigvis bare et kort engasjement.