[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av Heilo, her.

"Hele barneavdelingen på biblioteket" er et ganske bredt svar på hvilken bok som formet deg ja. Veldig gjenkjennelig forøvrig.

Bøker som har slått ned som lynnedslag i meg er det også mange av egentlig, men stadig færre etter fylte 30. Etter å ha lest nærmest frenetisk i et helt liv, skal det en del til å faktisk huske alle bøkene jeg har lest, så det er bare høydepunkter og bunnoteringer som sitter igjen.

Men den første voksenboka jeg leste, og som jeg har lest mange, mange ganger er Åndenes hus av Isabel Allende. Kristin Lavransdatter og et par av islendingesagaene ble lest på ungdomsskolen, og de gjorde stort inntrykk. Ringenes herre og Harry Potter-serien kom først på videregående, men det har formet lesesmaken min mye. Beretninger om beskyttelse var også et lynnedslag i tidlig studetid, husker jeg, sammen med Danse på teppet av Anna Fiske, Sandman-serien til Neil Gaiman og Steffen Kvernelands Amputerte klassikere. Prozac Nation var viktig for meg som ung voksen, pluss The Bell Jar og The color purple. Sistnevnte var viktig for en forståelse av både seksualitet og hvite privilegier. Et av de virkelig store møtene med den underfundige onelineren og språklige finesser kom i The Picture of Dorian Gray. Ellers leste jeg en god del tabubøker tidlig i 20-årene, for å bli mindre flau (Marquis de Sade og gjengen). Det virket bra, men var ikke stor litteratur, unntatt kanskje bøkene om vår venn Ask Burlefot. Både Ask Burlefot og de tafatte mennene til Erlend Loe har formet meg en del, jeg må ta meg sammen for ikke å rope høyt når jeg leser bøker om tafatte dotter og hensynsløse drittsekker.

Ellers har jeg lest utrolige mengder Agatha Christie, Astrid Lindgren og Terry Pratchett. Jeg nærmer meg vel å ha lest alt av alle disse, og dét sier en del.

Ikke et så veldig mye smalere svar, altså!

Edit: Men lyrikken! Jeg har glemt lyrikken!
Karin Boye, Gene Dalby, Inger Hagerup og Emily Dickinson har betydd mye.