Å ha med eldstemann på skitur med resten av gjengen. Det er ikke så ofte det passer, med treninger og kjæreste og alt, og krever en dose tålmodighet når han først skal sove lenge og så dra seg en stund og så spise frokost lenge og vel (tar litt tid når man skal ha i seg frokostblanding, fem blingser og et par pizzastykker. ), men SÅ verdt det. Han storkoser seg alltid på tur og er like blid om det er sol elle regn eller langt eller kort eller bratt eller flatt, og det smitter sånn! Når alt som er blir avlyst pga diverse karantener, så er jeg glad det er denne gjengen jeg er stuck med.
