[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Problemet er at vi snakker så mye om detaljene, "jeg er en ekte feminist selv om jeg bruker høye hæler og ingen skal si noe annet!", men det er ikke detaljene, enkelthistoriene, som er poenget. Det er ikke hvorfor DU skiftet etternavn, eller hvorfor DU bruker pushup-BH, eller de få tingene DU gjør som ikke er så farlig i forhold til alt det du IKKE gjør som er saken. Og det er ikke noen uthenging av enkeltpersoner å snakke om hvorfor kvinner generelt er misfornøyd med egen kropp og ønsker å endre på hvordan den ser ut, og hva man kan gjøre for å unngå det, det er ikke uthenging av enkeltpersoner å snakke om hvilke mekanikker som gjør at folk generelt tar mannens etternavn og hvilke signaler det sender, det er ikke uthenging av enkeltpersoner å snakke om problematikken bak normalisering av botox, fillers, skjønnhetsoperasjoner og silikon.

Eller rumpepaddingtruser, for den del.

Jeg er ikke feminist, faktisk er det viktig for meg å ikke identifiseres som. Men ellers synes jeg du skriver noe viktig. Det er fullstendig irrelevant hvor vi setter grensene for hva som er grei modifisering og hva som er utenfor. Poenget er mer at utseende betyr så mye og at ung, tynn, holde seg godt etc ligger der som premisser. Det er dette vi må snakke om mer enn botox og rumpeløft. Hva gjør at det oppleves som velvære å tilstrebe et mer barnslig og glatt utseende? Hvorfor er det et poeng? Jeg tror nemlig ikke vi kan skylde på mannfolka.