[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

..."liker/ liker ikke" - et fantastisk i-landsproblem over 11 sider, er min første tanke. Det er mat. Spis. Er min filosofi. Å snakke om "liker/ liker ikke" ved matbordet er ikke akseptert. Ta det du vil ha av det som står der, og spis det. Det skal ikke bemerkes det du ikke forsyner deg av. De jeg kjenner med kresne barn er kresne selv. De kan ikke bestille mat på restaurant uten å be om noe annet istedet for ditt og datt vil de ha i en skål ved siden av.

Nå bare spør jeg: Er ikke kresenhet noe man lærer av foreldrene og dermed kulturelt betinget? Barnedødeligheten grunnet kresenhet tror jeg er rimelig lav? Mange stammefolk har f.eks. smakløs grøt som måltider, og minimal tilgang på grønnsaker og kjøtt (for ikke å snakke om sjokomelk...) Jeg tror mine barn kunne vært kresne. De har vist tilløp til det. Men de får ikke lov.

Jeg bare spør jeg: Tror du at jeg juger når jeg sier at jeg kastet opp og brakk meg av enkelte typer mat da jeg var barn? Burde jeg blitt tvunget mer og så ville det gått over? Dette skjedde helt fra jeg begynte å spise fast føde. Burde moren min tvunget babyen sin til å spise tomater når de kom i retur hver eneste gang? Kanskje i solidaritet med de fattige i Biafra?

Ting som skal ut og inn av kroppen til barn altså. Så himla lett å mene noe om når man får det til selv.