[zinatara]

Jeg satt en gang og snakket med en engelsk, en skotsk og to nederlendere om Norge. Disse bor da i Norge og det var interessant å høre deres perspektiv på ting. Var spesielt det sosiale de syns var vanskelig, at alle virket som de hadde fått en vennegjeng på videregående og holdt seg til denne. Så selv om man fikk god kontakt med noen, så kom man seg sjelden inn i den innerste sirkelen. Hun ene hadde prøvd å melde seg inn i korps for å finne venner, men før hun hadde fått pakket ned instrumentet etter øving var alle andre på vei hjem. Mens hun var vant med at slike aktiviteter var mer en unnskyldning for å kunne være sosial etterpå. Dopapirsalg var også noe som ble sett på med forakt, men det hadde nok mest med å gjøre at man som innflytter hadde et mindre nettverk enn andre.

Det med superlativer var det en venninne av meg som opplevde. Hun holdt på å lage en avtale med en leverandør fra USA og fikk tilsendt prøveprodukter. Og utifra svarene hun ga til leverandøren var leverandøren sikker på at hun var misfornøyd og ble nokså desperat for å finne ut hva som var i veien. Tok noen telefonsamtaler og mailer før det ble oppklart og de fant ut at det var kulturforskjellene som var problemet.