[him]

Jeg oppfatter det som ekstremt lett å ikke ha støtende adferd. Dette er jo godt hjulpet av at jeg bor i by - ingen naboer som bryr seg. Søsteren min får jo kommentarer på om det er noe i veien med bilen om hun tar bussen til jobb ... Har en jobb som er noe tilbaketrukket (er ikke opp i fjeset på alle mulige folk), hobbyene mine er stort sett innendørsaktiviteter etc

Men det er en veldig interessant diskusjon, følger spent med. Jeg er ikke slik med adferd, men er nok veldig slik på det jeg sier. Jeg kan feks gå fra samtale til metesamtale (noe de aller fleste opplever som ekstremt irriterende). Diskutere hva ett enkelt ord betyr i en spesifikk sammenheng. Bare si ting som er sant - men helt upassende (feks sa jeg om en jeg vet om i ungdomskolen da hen fjernet reguleringen sin oppe: "Håper hen får av reguleringen nede før hen får fullt hus på rullebladet" Det forekom meg bare så "weird" at vedkommende hadde fått merknader på rullebladet, mens hen enda hadde tannregulering), si meningen min ubedt og en drøss med andre ting. Jeg opplever jo (for meg) at det å kunne snakke slik en "del av meg".