[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Ja og jo. Jeg syns hun har noen poeng. men som den nordmannen jeg er, syns jeg hun er ganske skrekkelig i sin fremtoning så jeg greier ikke ofte å lese henne med vennlig sinn.

Jeg er enig, den godeste Sanna er veldig umusikalsk i sin fremtoning ganske ofte. Det blir for brått, for hardt og for lite fingerspitzgefühl, rett og slett. Hun kan kanskje rettskrivingsregler, men den norske væremåten og kulturen som ligger nedfelt i hvordan vi bruker språket og hvordan vi sier det vi mener uten å virke bryske, det kan hun ikke.

Jeg har hatt både ansatte og kolleger fra utlandet, og selv om noen av dem kommer fra superhøflige land som feks USA, så er ikke oversettelsen av det som er høflig i USA like høflig i Norge. Feks kan man fint skrive i en mail til en amerikaner at "We expect your answer within 10 days. Thank you! etc", mens man kan IKKE skrive "Vi forventer svaret ditt innen 10 dager. Takk!".
Takk! er ekstremt bydende, nærmest frekt, og enhver nordmann ville heller skrevet "med vennlig hilsen" eller noe annet.

Det norske språket er egentlig ganske dempet, det er pepret med små fyllord, spesielt muntlig, som er ment å myke opp og gjøre budskapet mykt og ubehagelig for både avsender og mottaker, og de som ikke behersker dette blir sett på som en elefant i glassmagasinet, rent sosialt. Det er jo utrolig forskjell på å si "Hent kaffe" og "Det ville vært superfint om du kunne hentet kaffe", og hvis du ikke enmgang har tonefall eller gester helt på plass, så høres "hent kaffe" ut som den reneste stridskommando. På den annen side kan irettesettelser eller "dette er faktisk en veldig tydelig beskjed" miforstås på tvers av kulturer, det kan oppleves som man har et val dersom sjefen høflig og vennlig spør om vedkommende kunne tenke seg å kanskje titte litt på kvartalsrapporten, mens man mener at den kvartalsrapporten må være gjennomgått, kommentert og ligge ferdig på pulten dagen etter. Jeg har definitivt måtte stramme opp omtrentlighetene mine.