Men kie - om det fantes gode nok rutiner da du sa fra hvordan du hadde det, så kunne du jo fått skikkelig hjelp isteden?

Å lage rutiner for å sikre at alle har det hyggelig på jobben går ikke an tror jeg. Men å lage rutiner for at feks utdeling av oppgaver og krav til gjennomføring, lønnsutvikling og denslags ikke blir mobbeverktøy burde være helt greit å lage.

Dernest tror jeg at dersom man skiller mellom de sakene som inneholder fravær av sosial tilfredsstillelse fra de som inneholder mobbing så blir det ikke like stigmatiserende å varsle om mobbing heller? Kanskje?
Er ikke noe av det man kvier seg for at man ikke tas på alvor, pekes ut som sutrekopp og sånn? Dersom mobbevarsling trigger en bestemt reaksjon og undersøkelser så vil det ikke være like lett for en som faktisk ikke er utsatt for mobbing å påberope seg dette, mens terskelen forhåpentligvis vil være lavere å komme over for de som mobbes?

Det er ikke dermed sagt at man ikke skal gjøre noe med de som mistrives på jobb så mye at de ikke orker være der - men som likevel ikke kan sies å mobbes i tillegg. Men for disse vil det trengs andre virkemidler. Jeg tror at å dra i gang virkemidler mot mobbere overfor disse omkringstående vil bli hundre prosent forverrende. Om jeg ser på meg selv så vil jeg føle omsorg om noen ber meg ta meg av en eller annen som ikke får til å komme med i gjengen. Men om en eller annen ber meg slutte å mobbe og få stakkaren med i gjengen, så har jeg mest sannsynlig snakket avslappet med vedkommende for siste gang.