[Myria]

Jeg tenker at det beste er å ikke gjøre noe stort nummer av det. Barna får litt av alt på tallerkenen sin og oppmuntres til å smake, men må ikke spise opp alt og blir heller ikke mast på. Nå har ikke jeg en spesielt kresen gutt, men han er ganske småspist. De gangene det smakes på noe nytt og treåringen erklærer at det faktisk var godt snakker vi litt om det med å oppdage at nye ting også smaker godt og minner ham på det en annen gang (f.eks. "husker du at du sa du ikke likte xxx, men da du smakte fant du ut at det var godt likevel, kanskje vil du synes det samme om yyy?"). Jeg har i allefall tro på at det er en periode de fleste barn går gjennom og at dette går over av seg selv. Tilby alt, men ikke mas, rett og slett.

Ellers vil jeg bare nevne at broren min vokste opp med mais og rå gulrot som eneste akseptable grønnsaker, som ville ha ketchup på alt unntatt grøt og pannekaker, og spiste nugatti på brødskivene hver dag. Han er i dag en slank og veltrent voksen mann som liker og spiser alt av mat, så det er håp for alle.