Opprinnelig lagt inn av Madam Mim, her.
Optimalt er bra. Å ønske å optimaliser er bra.
Da jeg tok barnerett, sa foreleseren at man kan dele behandlingen av barn i ulike sjikt. Omsorgssvikt ligger i det nederste sjiktet, det er straffbart, det er skadelig og det medfører ulike former for inngripen og konsekvenser for foreldre og barn som sådan og for graden av inngripen fra det offentlige.
I sjiktet over omsorgssvikt ligger tilstrekkelig, men dårlig omsorg. Dårlig omsorg er ikke straffbart, det medfører sjelden eller aldri offentlig inngripen. Det er altså "godt nok" til å ikke være straffbart, til å ikke medføre omsorgsovertakelse eller annen inngripen fra det offentlige.
I sjiktet over dårlig omsorg kommer bra (eller optimal om du vil) omsorg. Vi som gir ungene våre ett eller annet i skjæringspunktet mellom god nok eller optimalisert omsorg vil kanskje ut i fra vår egen standard regne dårlig omsorg som omsorgssvikt, men det er altså ikke.
Man kan godt gjøre skrekkelig mange dumme ting, uten at det regnes som omsorgssvikt. Dessverre for barn, heldigvis for foreldre.
Det var jo en grei måte å dele det opp på.
Jeg vil tro at på enkelte områder er vi øverst på skiktet, mens på andre områder er vi kanskje midt på. De fleste av oss. |