Jeg mer jeg tenker på det, jo mer overbevist er jeg om at mye av "svaret" - om det finnes noe svar - ligger i det Nolo skriver. Det er ganske stor forskjell på å ha ingen eller lite fungerende omsorgspersoner - eller foreldre, og på å bli frarøvet en god omsorgsperson. Hvis jeg ser helt subjektivt på det så vet jeg at selv den dag i dag ville det føltes uutholdelig smertefullt å miste faren min. Det ville vært som å få hjertet revet ut av kroppen. Som barn er man uhyre sårbar og trengende i forhold til foreldrene sine, og det er klart at man trenger de foreldrene(omsorgspersonene) man har og kjenner intenst. Det er utilgivelig å frarøve barn gode omsorgspersoner som faktisk er i live og som både ønsker å makter å gi barnet omsorg. |