[daffy]

Når jeg triller babyen i bagvogn over fotgjengerfeltet med ene hånden og leier toåringen i den andre hånden, syns jeg det er vanvittig at bilene ikke stopper for oss slik de ifølge trafikkreglene skal gjøre. Det er unntaket heller enn regelen at bilene stopper opp og venter til vi er velberget over på andre siden.

Jeg kjenner at jeg får onde, onde tanker når bilene sneier den lille, myke gruppen traffikanter barna mine og jeg utgjør på vei hjem fra barnehagen; når vi altså krysser på fotgjengerfeltet.

Da fantaserer jeg om å ta med meg tom barnevogn ut i hovedstadens gater. Når jeg så står der og stikker beinet prøvende ut og inn i fotgjengerfeltet for å se om bilen som kommer i rasende fart har tenkt å stoppe, skulle jeg i tilfelle ingen stoppeminer hos bilene kjørt den tomme barnevognen ut over de hvite stripene i veien. Tenker det hadde gitt en og annen av disse *#* aggressive bilistene en lærepenge (og ikke minst en solid whiplash) for livet.