[him]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Alt i helsevesenet er ikke slik som Him beskriver.

Jeg hadde en kul på låret og gikk til fastlege. Hun henviste til sykehus. Jeg fikk time . Kom inn til undersøkelse og den ble operert vekk 2 min etter, på samme benk og av samme lege.

Ja, det er unntak. Feks så er det ting som almennlegen kan bestemme/henvise, men som vedkommende feks ikke har utstyr til. Eller at de siste to stegene er slått sammen til ett (ved at den som gjør vurderingen også er utførende)

Opprinnelig lagt inn av Pelle

Jeg ønsket keisersnitt. Jeg ba jordmor sende søknad, og ble kalt inn til samtale på sykehus med annen jordmor. Fikk brev i posten om tidspunkt, møtte opp og opererte ut barnet mitt.

Ja, er ikke dette samme tre-stegs-prosedyre som jeg nevnte, da? Jordmor henviste det til en person som kunne "godkjenne" keisersnittet og en tredje instans utførte det.

Opprinnelig lagt inn av Zulu, her.

Men him og Gaia, dere snakker som om en abortnemnd er et rent medisinsk organ. Det er ikke det.

Ja, jeg nevnte jo i sted at jeg i utgangspunktet tenkte på dette fra en medisinsk synsvinkel. Og sjekket også opp tallene, og det stemmer (av 508 senaborter i 2020 var de i kategori B i et mindretall på 136)

Men det er helt greit hvis du ønsker å diskutere de 136 abortene som ikke var medisinsk begrunnet. (Jeg oppfattet ikke dette tidligere i diskusjonen, som sagt - jeg hadde rett og slett et annet utgangspunkt og en annen tankerekke da jeg startet å diskutere). Jeg er enig i at det er en annen diskusjon.

Det jeg prøver å presisere er: Mye av det som blir beskrevet som nedverdigende og belastende er ikke spesielt knyttet til senabort. Og selv om det er kvinnen selv som skulle hatt det avsluttende ordet tror jeg ikke nødvendigvis opplevelsen i seg ville vært veldig anderledes.

Og det jeg trekker frem som "kronargumentet" mitt er at det er en veldig lav divergens mellom kvinnene som ønsker (<- kanskje feil ord) senabort og nemdene.