[Matilda]

Jeg har fått sett episode to og tre sammen med gutta, og de syntes det var mindre skummelt nå, så da håper jeg vi kan følge den sammen.

Jeg synes for øvrig denne fostermora oppkonstruerer problemer - det er jo helt åpenbart at Selma og Ruth kommer til å oppdage hvor mye de betyr for hverandre. Hun kritiserte Harry Potter også, og det skjønner jeg like lite - Harrys forhold til Sirius beviser jo nettopp at familie er de menneskene i livet ditt som bryr seg om deg. Familieforhold er forskjellige. Historier er forskjellige. Jeg tenker unger har godt av å høre forskjellige historier, enten de kjenner seg igjen i dem eller ikke. Forhåpentligvis gjør ingen det når det er såpass karikert som her.

Denne fostermoras treåring er heller ikke i målgruppa for serien, den er fra fire år og opp. De minste ungene kan trenge litt veiledning underveis, tenker jeg, og serien er jo et strålende utgangspunkt for refleksjon. Gutta mine var veldig klare på at de ikke trodde Ruth hadde så mange som var glad i henne. Og de så godt at hun reagerte da mannen fra Barnets Beste fortalte at Selma kom til å få en familie snart. "For de er nok litt glad i hverandre likevel, mamma."